Dagene går da på et vis, men jeg må innrømme at jeg venter veldig nå. Hver kveld begynner jeg å kjenne etter. Hver natt når jeg er oppe og tisser lurer jeg på om det vil skje noe. Hver morgen konstaterer jeg at det ikke har skjedd noe. Ikke tvil om at tida går saktere når man venter så fælt. Var mye greiere sist, når jeg regna med å gå på overtid, og ble helt tatt på senga når fødselen begynte. Hadde ikke begynt å vente en gang.
Ellers fortsetter forberedelsene litt etter litt. Nå har jeg lagt et håndkle og et sånt gummilaken under sengetøyet, i tilfelle vannet skulle gå når jeg er i senga. Det er jo ikke så sannsynlig akkurat, de fleste fødsler starter ikke med vannavgang. Men skulle det skje, er det jo greit å spare senga så langt som mulig. Det vaskes og fryses stadig vekk litt babyutstyr, ting finnes frem og de siste tingene kjøpes inn.
En sunn kropp i en sunn kropp 