Amming av nyfødt – noen tips

Mitt utgangspunkt er vel som de fleste andres, jeg ønsker å amme dersom det er praktisk gjennomførbart. Skulle det oppstå noe som gjør at det ikke går, har jeg et avslappet forhold til det også, det går bra uansett. Jeg syns også det er viktig å respektere at folk har forskjellige situasjoner og de fleste har gode grunner til å gjøre som de gjør. Om andre ammer eller ikke blander jeg meg ikke i. Men jeg er opptatt av at amming kan være litt vanskelig, og det er det lurt å være oppmerksom på for de av oss som kan og ønsker å amme.

Begge barna mine ble født med litt gulsot. Ikke nok til at de trengte noen behandling, men nok til at de var slappe de første dagene/ukene. Dette gjorde også at de ikke hadde noe særlig matlyst, og jeg måtte den første tida «mase» på dem om å spise. Det er litt slitsomt, tar en del tid, og medfører litt melkespreng særlig i starten, men det har gått helt greit. Jeg er en av dem som får veldig mye melk når melka først setter i gang, dette skjer for meg dag 3/4 etter fødsel. Dette gjør at barna blir litt overveldet, og gir voldsom brystspreng og jeg føler meg dårlig. Litt sånn influensa-aktig, vondt i kroppen og feber.

Når datteren min var rundt 4 uker fikk jeg min første brystbetennelse og til tross for at jeg gjorde alt man skal gjøre, ble jeg ikke kvitt den. Det ble to uker med antibiotika, og etter fire uker måtte jeg til slutt inn på sykehuset og drenere ut en absess. Da løste det seg. Men jeg er nok en person som må passe ekstra på for å unngå brystbetennelse.

De sier jo at amming ikke skal gjøre vondt, men jeg er nå en av dem som syns at det tidvis kan gjøre ganske vondt. I starten syns jeg det er sårt, og jeg kan ofte ha litt vond utdrivningsrefleks. Dermed gjør det vondt i starten hver gang jeg ammer, særlig hvis det er en stund siden siste amming. Jeg har en følelse av at puppene er forbundet med skulderbladene, det er akkurat som det stråler vondt gjennom kroppen og helt bak til ryggen. Ubehagelig altså, men uansett er det verdt det.

Jeg syns altså at det har vært ganske styrete å amme de første ukene, men det har mange fordeler også. Jeg syns det er både koselig og praktisk å amme, selv om det kan være litt fysisk ubehag knyttet til det. Jeg syns det er deilig å slippe all kokingen og å alltid måtte ha med mm-erstatning, kokt vann, passe på temperatur osv. Og det er veldig greit å kunne gi mat om natta uten å måtte stå opp.

Datteren min ble fullammet til hun var seks måneder, så trappet jeg ned et måltid av gangen, og sluttet helt når hun var 14 måneder. Jeg syns det har vært betraktelig lettere så langt denne gangen, og merker veldig at det er godt å ha erfaringen fra sist. Ammingen går veldig greit så langt, og forhåpentligvis fortsetter det sånn.

Her er noen tips ut fra min erfaring:

  1. Det kan føles ubehagelig de første gangene man ammer, og man blir gjerne sår. Ikke stress, det går over. Det hjelper å lufttørke brystvortene etter amming. Ikke tørk bort melken, bare sitt med puppene i friluft og la dem tørke. Ok, du føler deg idiotisk, og ikke akkurat sexy, men det er verdt det.
  2. Hvis brystvortene føles tørre og såre, hjelper det med noen runder Purelan (salve).
  3. Jeg tror det er lurt å ikke styre med brystskjold og sånt i starten, selv om det gjør vondt.
  4. Det kan være vanskelig å sørge for at babyen tar riktig sugetak, og feil sugetak gir ekstra såre brystvorter, eller til og med sår. De skal gape høyt (Jeg leste et sted at de skal gape som om de skulle spise en hamburger, ikke suge brystvorten inn som om de slurpet i seg spaghetti. Litt corny sammenligning kanskje, men jeg syns det har funka å fokusere på det). For å få babyen til å gape høyt kan det være lurt å la brystvorten ligge litt høyt, evt dytte nesa til babyen litt med brystvorta.
  5. I starten får man gjerne etterrier ved amming. Dette er jo bra fordi det hjelper livmoren å trekke seg sammen igjen. Men det kan være ganske ubehagelig, og blir visst nok verre for hvert barn man får. Jeg opplevde det som mye mer ubehagelig denne gangen. Det tok 4-5 dager før det ga seg helt.
  6. Sitt/ligg komfortabelt ved amming, ellers det er lett å bli sliten/støl og kanskje til og med få sene-betennelse. Bygg opp med puter osv.
  7. Når jeg fikk datteren min syns jeg det var kjempevanskelig å lage en god ammestilling og sørge for godt sugetak, så jeg måtte ha hjelp av mannen min hver gang jeg skulle amme de første ukene. Etter hvert ble det jo så lett at det var helt selvfølgelig. Ikke bli stressa eller deppa, det er greit hvis det er vanskelig i starten.
  8. Når man ammer vet man jo ikke hvor mye melk barnet får i seg. Hvis du er bekymret for om barnet spiser nok, kan det være greit å få veid barnet med jevne mellomrom i starten. Hvis barnet legger greit på seg, spiser det nok. Veiing kan gjøres på helsestasjonen, enten etter avtale, eller hvis helsestasjonen har faste dager/tider hvor de er åpne for veiing.
  9. Jeg har visst super-næringsrik melk, og barna mine legger dermed mye og raskt på seg ved amming. I tillegg ba hun/ber han om mat ganske ofte. Når jeg fikk datteren min var jeg litt usikker på om det var bra. Jeg prøvde å gi henne smokk, i tilfelle hun ikke egentlig var sulten men bare tilfredsstilte suge-behovet sitt ved amming. Hun var aldri noe interessert i den smokken. I følge helsestasjonen var det bra å gi barna mat så ofte de viste interesse for det, og barn som bare får morsmelk kan visstnok ikke bli for tykke. Datteren min sin vekt stabiliserte seg med en gang hun begynte med fast føde, og hun har vært normalvektig siden. Barn som får morsmelkserstatning eller fast føde skal visstnok ikke legge på seg for mye, og må dermed reguleres på en annen måte.
  10. Begge mine har spist ujevnt i løpet av dagen. Datteren min spiste ikke på natta, men desto oftere hele dagen. Lillegutt spiser nå sjeldnere på morgenen, oftere på kvelden og sånn middels på natta. Dette vil selvfølgelig endre seg de neste ukene. Uansett er det helt greit, melkeproduksjonen klarer å tilpasse seg dette. Men de første dagene la jeg ham til regelmessig for at han ikke skulle bli slappere, for å stimulere melkeproduksjonen og for å hindre melkespreng. På sykehuset sa de at barn fra 2. levedøgn bør spise hver 3.-4. time.
  11. Ha brystpumpe tilgjengelig dag 3-4 etter fødsel/når man kommer hjem fra sykehuset. Etter begge mine fødsler har jeg trodd at melka har kommet tidligere, men når den virkelig satt inn har det skjært seg litt. Melka setter inn og gjør puppene store og harde. Dermed blir det vanskeligere for babyen å «ta tak» i puppen. De må gape høyere og suge hardere. Og så drukner de nesten (ikke bokstavelig talt selvfølgelig) fordi det kommer så mye melk.  Første gangen ble det ganske trøblete, og vi hadde en inmari vond natt der hun var sulten, jeg hadde vondt og begge gråt hele tida. Med en gang jeg fikk kjøpt en pumpe løste problemet seg noe, men det tok tid å få ordna ordentlig opp. Det ble mye pumping de neste dagene, og hun måtte få litt morsmelk på flaske. Denne gangen skjedde akkurat det samme, men nå hadde jeg jo pumpe tilgjengelig. Jeg måtte pumpe ned den ene puppen en gang, men ellers klarte lillegutt og jeg sammen å få kontroll på situasjonen. Og det har gjort stor forskjell på den første uka hjemme.
  12. Av samme grunn, ikke planlegg å gjøre noe særlig eller ha mye besøk dag 3/4 etter fødsel. Det er lurt å ha ro og prioritere ammingen akkurat de dagene melka setter inn. Jeg som har hatt litt slappe/gule barn har i alle fall opplevd at med mye besøk disse dagene blir det lett at det går for lang tid mellom ammingene, og dermed øker sannsynligheten for spreng, noe som igjen gjør det vanskeligere for barnet å ta. Og det er ekstra dumt disse dagene.
  13. Pumping er en genial nødløsning hvis ikke noe annet funker (eller hvis man trenger melk til flaske, skal ha barnevakt osv), men er ikke på langt nær så effektivt som amming. Jeg må pumpe mye lenger enn jeg må amme, og det kommer mindre melk. Det er rett og slett ganske slitsomt å pumpe hvis man må gjøre det hele døgnet. Det er altså bedre om man klarer å få ammet enn å pumpe.
  14. En fordel med pumping er at det kan hjelpe såre brystvorter å gro. Den første tida etter at datteren min ble født hadde jeg sår på brystvorten pga feil sugeteknikk. Morsmelk hjelper nemlig sår å gro, og virker desinfiserende. Og mens jeg pumpet lå på en måte brystvorten badet i morsmelk som enda ikke hadde rent ned i flasken. I tillegg fikk jo brystvorten pause fra ammingen når jeg måtte pumpe, noe som også var ok med tanke på sårene.
  15. Ikke frys, og vær særlig varm på puppene. Særlig i starten og i perioder med brystspreng. Store ammeinnlegg i ull (så store at de dekker hele puppene) og varme klær osv er bra. Dette forebygger både spreng og brystbetennelse. For meg var det å ikke fryse så viktig at jeg f.eks. måtte bruke hansker/grytevott når jeg skulle hente ting i fryseren.
  16. Hvis man får tette områder i puppene, er det viktig å prøve å få løst dem opp. Varm dusj og varme omslag før amming/pumping hjelper. Det kan hjelpe med forsiktig massasje med flat hånd. MEN, vær obs på at det er lett å bare gjøre situasjonen verre hvis man masserer feil. Prøv forskjellige ammestillinger for å få tømt hele brystet. Brystet tømmes best der barnet har underkjeven, så det kan hjelpe å finne nye ammestillinger.
  17. Hvis man har treg utdrivning kan det hjelpe med Syntocinon nesespray.
  18. For å unngå tette melkeganger/brystbetennelse er det lurt å unngå ting som strammer for mye rundt puppene, f.eks. bh med spiler. I tillegg kan for stramme bh’er/klær rundt puppene begrense melkeproduksjonen. Det gjelder å finne en balanse som gir nok støtte uten at noe kommer i klem. Jeg syns det har funka bra å ikke bruke bh i starten, i stedet har jeg brukt amme-topper som både åpnes enkelt for ammingen, og som har litt innebygget støtte. Når melka har stabilisert seg litt bruker jeg primært myke amme-bh’er uten spiler. Og så sparer jeg heller de litt finere amme-bh’ene med blonder og spiler til jeg skal noe.
  19. Drikk mye vann, og spis nok mat. Amming krever mye energi.
  20. Det er vanlig at barnet har såkalte øke-dager, hvor det er mer sultent og ber om mat oftere. Det kan være slitsomt, men det stabiliserer seg i løpet av en dag eller to.
  21. Hvis du sliter med amming, be om hjelp f.eks. fra helsestasjonen.
  22. Hvis du tror du har brystbetennelse, gå til legen.
  23. Og til slutt, hvis ammingen oppleves som veldig problematisk, dere ikke får det til, ingen råd hjelper og frustrasjonen/fortvilelsen ødelegger barseltida, så slutt heller med hele ammingen. Det finnes mye bra morsmelkserstatning, og selv om morsmelk er bra, er det mye viktigere for babyen å ha en mamma som har overskudd og er glad. Ikke vær lei deg, du prøvde det du kunne, det går bra uansett.

Se også ammehjelpens nettsider.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Dagbok barsel, Temaer, artikler og tips. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s